torsdag 29. mai 2008

Et tilbakeblikk på gamle helter!


Etter å ha sett gjennom rush hour filmene og fått "slengt" i trynet div. sanger fra senere århundre, fant jeg ut at jeg skulle undersøke et av dem. For inspektør Lee som spilles av jackie chan, har virkelig sans for en gruppe kaldt Beachboys. Gamle slagere fra denne gruppen er gjenngangere i alle 3 filmene. Jeg fant ut at denne gruppa kunne være vært å undersøke litt, for under filmene kommer det kommentarer som: "Damn, beachboys is dop" og "beachboys is the best". Så jeg tok en tur på youtube for å kanskje få en liten smake bit. Et band som har prestert å gi ut ca. 29 album, burde ha en god del bra matreale. Men mye av det jeg fant på youtube, var triste greier. Men til slutt kom jeg over et par sanger som var noe fengende. Blandt disse var "surfin USA" og den jeg likte best "galifornia Girl" Beachboys består forøvrig av brødrene Brian, Dennis, og Carl
Wilson) , fetter Mike Love, og deres gode venn Al
Jardine. Disse 5 klarte på en eller annen merklig grunn å erobre hele verden på 60-tallet. Sært vil jeg si, men det er noe med lettere blanding av den kastrate og den bype stemmeleien som gjør at noen av sangene låter bra. Min favoritt er som nevnt "California gril" og burde lett komme inn på de fleste "greatest summer hits ever" albumene hvis noe som det finnes.


Reklame!


Reklame ja! Det er en gøy ting. Den er overalt, alt fra t-shorta du har på deg til de store reklame plakatene inne i byen. Men blir vi påvirket? Vi blir vel egentlig det. Noen sier kanskje at de ALDRI har blitt påvirket av reklame, og at de bare kjøper ting fordi de "vet" at det er den beste av sitt slag. Men hvordan vet denne personen det? Hvis han/henne har hørt det fra en person, har denne personen reklamert for produktet. Det samme hvis du lese bakpå en bok. Pure reklame. Bare disse eksemplene er vansklige å komme unna, og begge går greit under "overskriften" reklame.