mandag 8. mars 2010

Vår dikt

No kjem våren smygande,
og dyr som har gått i hi kjiker fram mysande.
å merke våren er ein herleg kjensle,
nesten så eg gler meg til å ble brendt av nesle.

Alt blir grønt og fint det kan eg sjå,
på åkerane har det begynt å vekse strå
blomsrar har alt sprunge,
og fuglane har begynt å synge.

ja, no er våren her snart,
at vinteren gjekk så fort
det er rart,
eg skal kose meg og drive med sommar sport.

mandag 8. februar 2010

EID?

Her kjem eit tidligere innlegg i Nynorsk:

Tenkte eg skulle trekkje fram eit par ting eg har lest/kome over dei siste dagane der enkelt personar har blitt ”eid” fått vist kvar skapet skal stå/blitt sat på plass.
Noko anna som er litt meir seriøst er historia om Kerry Cook. Kerry Cook var dømt til døden for valdtekt og drap på ei 19 år gammal kvinne i heimstaten Texas i USA. Han sat i fengsel i 22 år og blei benådet berre 11 dagar før han skulle få dødsstraffen. Det hadde blitt konkludert med at han ikkje hadde gjort ugjerninga.
Smell på det amerikanske rettsstellet? Ja, vil tru det!!
Noko litt meire underhalda er historia om tre ranarar frå sørlandet. Etter å ha spelt bort pengane sine på danskebåten, ranet tre nordmenn ein blomsterbutikk i Arentsminde nord på Jylland lørdag. Utbyttet av ranet var nullkroner. Dei trea sørlendingene på 18, 19 og 20 år hadde bevæpnet seg med øks og leikepistol og iførte seg finlandshetter for å rane blomsterbutikken. Men etter å ha sjekka kassen, måtte dei forlate staden tomhendt. ”bittert”.
Dei blei pågripne 15-20 kilometer frå blomsterbutikken, ved flyplassen i Ålborg. Finlandshettene, øksen og den falskepistolen blei funnet i bilen dei kjørte.

Dei har innrømde ransforsøket og har forklart det med at dei trong pengar til hotellovernatting etter å ha spelt bort pengane sine på speleautomatar på danskebåten.



Orginalen:
http://snikendeullteppe-hanse.blogspot.com/2009/11/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

Sjanger-skrivedag

Ukens blog lekse er å skrive en vurdering av forrige ukes norsk time. Vi hadde norsk skrivdag, hvor vi skrev innenfor en gitt sjanger(artikkel, essay, osv.).
Først hadde vi respons grupper for fastsette hva som er viktig innenfor den sjangeren du skulle skrive. Dette synts jeg var en lurt.
Da vil alle ha med det de mener er de viktigste elementene å ha med sin sjangertekst.
Slik at man mer konkret vet hvordan man skal bygge opp teksten. Det å få en annen til å se over teksten er alltid lurt, han en "second opinion" på teksten. Et kritisk blikk som kanskje finner feil du ikke fant, og som kommer med konstruktiv kritikk.
Til en evt. neste gang, så bør det å være i respons grupper valgfritt, siden det kanskje er enkelte som ikke vil at andre skal lese teksten sin.

mandag 25. januar 2010

modernisme og modernitet


Med modernisme sikter man vanligvis til den strømningen i vestlig kultur som forkastet tidligere tradisjoner og vektla kunstens og kunstnernes autonomi og egenverdi. Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet, og ofte får f.eks. Picassos maleri Pikene fra Avignon fra 1907 markere begynnelsen på perioden. Begrepet er nokså svevende og udefinerbart, og er blitt revurdert med jevne mellomrom siden det ble tatt i bruk. Modernismen innenfor temaet maleri i finner vi mange "ismer," som kubisme, futurisme, surrealisme og dadaisme. Modernismen innen arkitektur er blant annet Funksjonalisme og Den internasjonale stilen. Modernismen må ikke forveksles med moderniteten, som betegner vestens nyere historie fra opplysningstiden fram til i dag.

Modernisering og modernitet presenterer og forklarer oss ulike teorier som vektlegger forskjellige sider ved samfunnsutviklingen, og som bygger på ulike menneskesyn. Modernitet er et av de mest diskuterte begrepene i samfunnsvitenskap og kulturteori, og det lar seg ikke definere på noen enkel måte. Vi kan likevel sirkle det inn ved å fastslå at det forutsetter deltakelse i verdenskapitalismen, en slags statsforvaltning som stiller bestemte krav og gir bestemte rettigheter til borgerne, et økonomisk system basert på kjøp og salg av arbeidskraft, samt en utstrakt pengeøkonomi i konsumsfæren, altså penger som det viktigste betalingsmiddelet. Massemedier som radio, aviser og film har også en sentral rolle som formidlere av informasjon til innbyggerne. I moderne samfunn foregår dessuten offentlige debatter om hvordan det gode samfunn ser ut; det finnes en nasjonal politisk offentlighet, som kan være mer eller mindre demokratisk.

mandag 18. januar 2010

Ord om å holde ut

Ord om å holde ut
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.


Tore Elias Hoel, fra diktsamlinga Å fange en hval, 1979
Diktet er hentet fra diktsamlingen "Å fange en hval" fra 1979. Det første som slo meg var at det er et meget flott dikt som handler om ikke å gi opp. For å få fram budskapet i diktet har Hoel benyttet seg av allmennkunnskap. Han introduserer diktet med informasjon som er kjent for de fleste, før han videre spør "Hvor mange ord har vi om å holde ut?". Dette er noe jeg tror få har tenkt over, men som er verdt å tenke på.

Tore Elias Hoel bruker gjentagelser, ingen setninger er helt like, men han bruker samme start på noen av setningene for å understreke budskapet sitt. Eksempler på dette er: "Det er mer enn femti ord..." og "Det er nesten to hundre ord...". Det samme gjør han senere i diktet: "Jeg skulle ville finne opp femti ord...".

Tema i diktet er ord. Forfatteren påpeker at vi har mange ord for hverdagslige ting, ting vi snakker om og som tar stor plass i samfunnet vi lever i. Det at han videre påpeker at vi har få ord om å holde ut, forteller oss noe om at han syns det å holde ut får for liten plass i vårt samfunn. Dette skulle Hoel helst sett at var annerledes.