Med modernisme sikter man vanligvis til den strømningen i vestlig kultur som forkastet tidligere tradisjoner og vektla kunstens og kunstnernes autonomi og egenverdi. Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet, og ofte får f.eks. Picassos maleri Pikene fra Avignon fra 1907 markere begynnelsen på perioden. Begrepet er nokså svevende og udefinerbart, og er blitt revurdert med jevne mellomrom siden det ble tatt i bruk. Modernismen innenfor temaet maleri i finner vi mange "ismer," som kubisme, futurisme, surrealisme og dadaisme. Modernismen innen arkitektur er blant annet Funksjonalisme og Den internasjonale stilen. Modernismen må ikke forveksles med moderniteten, som betegner vestens nyere historie fra opplysningstiden fram til i dag.
Modernisering og modernitet presenterer og forklarer oss ulike teorier som vektlegger forskjellige sider ved samfunnsutviklingen, og som bygger på ulike menneskesyn. Modernitet er et av de mest diskuterte begrepene i samfunnsvitenskap og kulturteori, og det lar seg ikke definere på noen enkel måte. Vi kan likevel sirkle det inn ved å fastslå at det forutsetter deltakelse i verdenskapitalismen, en slags statsforvaltning som stiller bestemte krav og gir bestemte rettigheter til borgerne, et økonomisk system basert på kjøp og salg av arbeidskraft, samt en utstrakt pengeøkonomi i konsumsfæren, altså penger som det viktigste betalingsmiddelet. Massemedier som radio, aviser og film har også en sentral rolle som formidlere av informasjon til innbyggerne. I moderne samfunn foregår dessuten offentlige debatter om hvordan det gode samfunn ser ut; det finnes en nasjonal politisk offentlighet, som kan være mer eller mindre demokratisk.
